Det innstilles på at MDGs landsmøte går videre med MDG Finnmarks resolusjon om gruvedrift. Her er den foreløpige resolusjonen [pdf]:

Ingen gift i våre matfat: Gjør norsk gruvedrift etisk fordøyelig (Finnmark)

De Grønne mener planlagt gruvedrift med utslipp til Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark er ulovlig, svært risikabelt og en tragisk sløsing med ressurser.

I begge disse prosjektene legges det opp til driftsmodeller der flere millioner tonn avfallsmasser spres ut over sjøbunnen hvert år. Finknuste partikler og kjemikalier fra gruvedriften vil havne i økosystemene vi lever av. Så å si alt av bunndyr vil dø ut i områder på flere kvadratkilometer. Skadeomfanget på fisk, plankton og andre sjødyr er det svært vanskelig å anslå på forhånd.

Miljøpartiet de Grønne vil ha et samfunn med mer gjenbruk og resirkulering og mindre sløsing med ressurser. Vi mener at forurensende gruvevirksomhet må foregå etter prinsippet beste praksis. Normalt er beste praksis å finne bruksområder for restmasser, eller lage kunstige ferskvannsdeponier der en også renser og utvinner mineraler fra avrenningen.

Det forskes iherdig på bedre utvinningsmetoder som vil gjøre det miljøfarlige avfallet fra gruvevirksomhet om til verdifulle ressurser. Med neste generasjons teknologi vil sjødeponering være unødvendig. Mineralene blir ikke borte om man ikke tar dem ut. Valget står mellom å ta ut mineralene i dag med begrenset økonomisk gevinst og store ødeleggelser av naturen, eller å la våre neste generasjoner ha mulighet til å ta ut mineralene med større økonomisk gevinst og med langt mindre miljøskader. Samfunnet har ikke råd til å ta ut disse mineralene nå.

Gruvevirksomhet er midlertidig og vil en dag tar slutt. Det er forståelig at man i fraflyttingstruede lokalsamfunn ønsker nye arbeidsplasser velkommen, men erfaringer viser at disse stedene får en liten del av kaka. Rene omgivelser og sunne produktive økosystemer er avgjørende for et langsiktig grunnlag for levende lokalsamfunn.

Gruvedrift må ikke gjøres på en slik måte at det forringer forholdene for fiske, havbruk, jordbruk, eller reindrift. Dette er næringer med evigvarende fornybare ressurser dersom de blir drevet riktig. Dette kan ikke reduseres til et spørsmål om de som driver primærnæring i gruveområdene i dag vil la seg kjøpe ut. Ressursene tilhører framtiden. Mineralressursene vil uansett øke i markedsverdi etter hvert som det blir mindre av lett tilgjengelige ressurser andre steder. Verdiene vil etter hvert bli store nok til at det blir lønnsomt å utvinne dem på en måte som ikke er til skade.

En annen sak er at vi i dag ikke har etablert ordninger der gruveselskapene betaler fellesskapet for ressursen de utvinner. Det er som om vi hadde satt i gang oljealderen i Nordsjøen uten den ressursskaten som bygde opp oljefondet.

Per i dag ser det ut som om Norge bruker lave miljøkrav til å tiltrekke seg forurensende industri. Det er et stort tankekors at så mange av oss nordmenn liker å tenke på oss selv som miljøbevisste, når vi samtidig er det eneste landet i verden som planlegger for deponering av gruveavfall i fjordsystemer.

Det er også betenkelig at vi setter så lave miljøkrav til oss selv samtidig som vi prøver å få naboland som Russland og England til å rydde opp i miljøsynder som er en risiko for økosystemene i dag.

EU sitt vanndirektiv, som Norge har ratifisert gir klare rammer og mål om å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet. Vernede områder som nasjonale laksefjorder er ansett som særskilt viktige. Sjødeponering av store mengder gruveavfall i våre fjordsystemer er stikk i strid med vanndirektivet og det regelverket Stortinget har vedtatt for å ivareta målene.

Miljødirektoratet må derfor stoppe planene om sjødeponering i norske fjorder som Repparfjorden og Førdefjorden, og slik sikre at vi innleder en ny æra med norsk gruvedrift på en måte vi og våre etterkommere kan leve med.