Deler med dere spørsmål fra Rasmus Hansson til olje- og energiminister Tord Lien i stortingets spørretime angående videre oljeutvinning som en del av nordområdesatsingen.

Spørsmål 4

Rasmus Hansson (MDG) [11:54:21]: Spørsmålet lyder:

«Utvinning av petroleum i Lofoten, Vesterålen og Senja vil kunne komme i gang rundt 2040, dersom området blir åpnet etter valget i 2017. Dette er ifølge en rapport presentert på Novemberkonferansen i Narvik, utarbeidet for Norsk olje og gass av Rystad Energy. Med dagens utslippsnivå vil verden allerede ha brukt opp store deler av det gjenværende karbonbudsjettet i 2040.

Bør ikke statsråden allerede nå slå fast at olje- og gassutvinning i disse områdene er uaktuelt?»

Statsråd Tord Lien [11:54:56]: Olje og gass vil fortsatt dekke en sentral del av verdens energibruk i mange tiår framover, også i 2040. Energibruken vil i perioden fram til 2040 vokse betydelig bl.a. på grunn av befolkningsvekst og en ønsket velstandsutvikling. Dette gjelder i alle de scenarioene Det internasjonale energibyrået, IEA, har trukket opp, også for tograders-scenarioet.

Verden vil altså i disse framskrivningene ha en betydelig etterspørsel etter petroleumsressurser, og derfor mener jeg at utgangspunktet til representanten Hansson ikke nødvendigvis representerer et riktig bilde. Det store problemet for klimaet er den sterke veksten i kull som brennes uten CO₂-håndtering. Det å erstatte kullbruk med gass er et raskt og effektivt tiltak for å begrense utslippene fra fossil energi.

For øvrig mener jeg også at premissene i spørsmålet er feil. Ved igangsetting av åpningsprosess for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil produksjonen kunne komme i gang langt tidligere enn det representanten Hansson legger til grunn i sitt spørsmål.

Det tok f.eks. bare 13 år fra dypvannsområdene i Norskehavet ble åpnet, til Ormen Lange kom i produksjon. Denne tidshorisonten mener jeg er også høyst relevant for havområdene utenfor Vesterålen, Senja og Lofoten. Så er det sånn at uavhengig av når produksjonen kommer i gang, vil den maritime aktiviteten tilknyttet leting etter olje og gass gi betydelige ringvirkninger i denne regionen allerede mange år før aktiviteten og produksjonen faktisk starter opp, noe vi f.eks. allerede ser i Kirkenes i forbindelse med ressursene i Barentshavet sørøst, som ikke er kommet i produksjon ennå og ikke vil gjøre det på mange år.

Så vil jeg gi representanten Hansson helt rett på et punkt: De beslutninger som tas i dag, eller ikke tas, vil påvirke aktiviteten på sokkelen om 5 år, 10 år og om 50 år. Derfor er det viktig, som regjeringen gjør, å føre en aktiv oljepolitikk for å legge til rette for at vi kan fortsette å produsere olje og gass i tiårene som ligger foran oss.

Så er viktig å huske når man diskuterer denne typen spørsmål, at det ikke er sånn at nye ressurser vil øke oljeproduksjonen nødvendigvis. Tvert imot er det sånn at vi i dag produserer under halvparten så mye olje som vi gjorde i rekordåret 2001. Selv med de nye utbyggingene som nå er underveis, vil det handle om å hindre et fall i energiproduksjonen på norsk sokkel. Det handler ikke om å øke produksjonen av olje og gass på norsk sokkel.

Rasmus Hansson (MDG) [11:57:56]: Jeg vil minne statsråden om at det er de samlede utslippene over tid som spiller en rolle for utviklingen i klimaet, så det er en fattig trøst at man ikke øker oljeproduksjonen i åra framover. Problemet er at den videreføres, sett i et klimaperspektiv.

Men så er det også slik at en av de viktigste brikkene i norsk miljøforvaltning er de helhetlige marine forvaltningsplanene, og planen for Norskehavet, inkludert områdene rundt Jan Mayen, ble sist oppdatert i 2009. Den skulle, ifølge etablert praksis, bli oppdatert igjen tidligere i år. Sentralt i dette er bl.a. spørsmålet om iskanten. Det er en snau måned igjen av 2014, og oppdateringen har ikke kommet. Likevel har regjeringen varslet at 23. konsesjonsrunde skal ferdigstilles like over nyttår. Kan statsråden i dag forsikre Stortinget om at sluttføringen av 23. konsesjonsrunde blir utsatt til forvaltningsplanen er oppdatert, slik den burde, for å sikre at beslutningen om hvilke områder som skal åpnes, tas på et oppdatert, faglig grunnlag?

Statsråd Tord Lien [11:59:11]: Jeg kan bekrefte at verden trenger store mengder energi. Jeg kan minne representanten Hansson om – som vi begge er kjent med – at kullbruken øker hvert eneste år som går. Omfanget av karbonfangst og -lagring er minimalt, det er noe jeg har inntrykk av at vi har en felles interesse av å jobbe for skal bli mer utbredt.

Når det gjelder den 23. konsesjonsrunde, som er mitt konstitusjonelle ansvar, er det primært ressurser i Barentshavet sørøst, områder som er omtalt i forvaltningsplanen for Barentshavet, ikke for Norskehavet.

Når det gjelder områdene utenfor Jan Mayen, tror jeg representanten Hansson er fullstendig klar over at i avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og Kristelig Folkeparti, våre samarbeidspartier, er det slått klart fast at det ikke vil bli satt i gang aktivitet utenfor Jan Mayen i inneværende stortingsperiode. Men Jan Mayen ligger altså i Norskehavet, og Barentshavet sørøst ligger, av naturlige årsaker, som navnet tilsier, i Barentshavet.

Rasmus Hansson (MDG) [12:00:20]: Da blir oppfølgingsspørsmålet hvilke føringer statsråden ser for seg at forvaltningsplanen for Barentshavet skal ha for ferdigstillelse av 23. konsesjonsrunde, gitt det nye kunnskapsbehovet man nødvendigvis har i en situasjon hvor miljøforholdene forandrer seg svært raskt i nord på grunn av klimaendringer.

Statsråd Tord Lien [12:00:48]: Jeg finner grunn til å minne om at det overordnede bildet når det gjelder næringsaktivitet rent generelt i Barentshavet, er at Barentshavet er et robust havområde, og hvor det har vært betydelig kommersiell aktivitet i mer enn 100 år.

Det er slik at Stortinget i forrige periode både behandlet forvaltningsplanen for Barentshavet og åpningsmeldingen for Barentshavet sørøst. Selvfølgelig vil de rammene Stortinget har lagt for denne typen aktivitet, bli fulgt opp av regjeringen.

Presidenten: Da er sak nr. 2 er ferdigbehandlet.